Ved å kjøpe brukt motorsykkel sparer man gjerne penger, og ofte får man med mye spennede utstyr med på kjøpet. Vi har testet en 2020-modell gjennom en hel sesong.
Tekst: Rolf W. Marthinsen, Foto: Jon Klasbu og Rolf W. Marthinsen
Siden april inneværende år har undertegnede tilbragt mange timer i sadelen på en KTM 1290 Super Adventure S, 2020-modell. Planen var egentlig å kjøpe en ny Super Adventure, men etter noen søk på finn.no dukket denne motorsykkelen plutselig opp. En 2020-modell som kun hadde rullet 1.980 kilometer siden den ble tatt ut av butikken. Med på kjøpet fikk jeg sidevesker som aldri hadde vært i bruk og et Powerpart-sete med varme foran og bak. Motorsykkelen ble kjøpt inn til den nette sum av 225.000 kroner. Cirka 80.000 kroner mindre enn å kjøpe en helt ny. Jeg har supplert med å montere opplegg til GPS, kjøpt en toppboks og låst opp Travel Pack som blant annet inneholder kvikkskifter og Hill Hold.
Les testen av 21-modellen: KTM 1290 Super Adventure S – en allsidig tungvekter
Kjøpte usett
Jeg kjøpte motorsykkelen usett, eller det vil si; jeg fikk min gode venn Jon Helge til å se på den for meg. Sykkelen ble solgt privat i Levanger og kompisen min bor i Trondheim. Han fikk dermed i oppdrag å være «mine øyne». Handelen gikk via telefon og over nett og var helt uproblematisk. Snøen lå enda i Levanger da kontrakten ble signert, men så snart snøen smeltet var det første fly til Trondheim. I mellomtiden hadde Jon Helge hentet motorsykkelen og satt den i sin garasje. Første langtur ble derfor fra Trondheim og hjem.
Joda 2021-modellen er bedre på flere måter. Den har blant annet lavere tyngdepunkt og adaptiv cruisecontrol for å nevne noe, men 2020-modellen er ikke dermed sagt noe dårlig motorsykkel. Den han masse utstyr og favner bredt hva angår bruksområde, og ergonomien tilsier at denne motorsykkelen kan brukes til lange dagsetapper. Sittestillingen er oppreist, men nok fremoverlent til at den innbyr til litt aktiv kjøring. Knevinkelen er circa 90 grader og powerpart-setet, i likhet med originalsetet, gir god støtte til rumpa, og er godt å sitte på over tid. Setehøyden kan justeres mellom 860 og 890 millimeter.
Motor og gir
Den store to-sylindrede motoren er sterk. Den har godt bunndrag, men liker helst litt turtall. Gjerne over 3.500 omdreininger per minutt. Sjette-giret legger jeg sjeldent inn før jeg har passert 90 – 100, og det er spesielt morsomt å kjøre svingete oppoverbakker. For å si det sånn; det tok ikke lange tiden å komme seg opp Trollstigen da vi var på Nordvestlandet i sommer. Motoren yter 160 hester og har et respektabelt dreiemoment på 140 Nm. Den har så mye krefter at jeg må gi meg lenge før sykkelen. Jeg var også og kjørte på Vålerbanen i regi av førerutvikling.no på sensommeren, og var svært spent på hvordan den ville oppføre seg på bane. Også her egner 1290-en seg veldig bra. Den er høyreist, men det er ikke noe problem å legge den godt ned i sving og gi masse skyv ut av svingene. Heller ikke her skuffet denne oransje skapningen fra Mattighofen i Østerike.
Noe av det jeg kanskje liker aller best med denne motorsykkelen er de semiaktive demperne. Med fire kjøremoduser og individuell tilpasning for fører, og hvor tungt sykkelen er lastet, er det enkelt å tilpasse sykkelen til de aller fleste førere. Selv om dette ikke er en enduro-sykkel kan man med det 19 tommer store framhjulet også ta seg fram i ulendt terreng i form av grusveier. Det har blitt en del slike veier også i løpet av sommeren, men jeg holder gjerne litt igjen på grusen på grunn av tyngden. Som grus-sykkel er den kanskje litt tung og dekkene jeg har kjørt på hittil er av type asfaltdekk. Tørrvekten er på 217 kilo og jeg vil nødig legge den i bakken, for den er tung å løfte opp alene. Når det er nevnt finnes det også en R-versjon som har dempere med lengre fjæringsvei, og er dermed mer egnet til grus, men de to kiloene som skiller gjør den ikke vesentlig lettere hvis man må løfte den opp fra bakken.
Bremser og dekk
Bremsene er levert av Brembo, og foran er det montert to skiver som måler 320 millimeter i diameter, og to kalipere med fire stempler hver. Bak finner vi ei skive på 267 millimeter og en kaliper med to stempler. Jeg var ikke helt fornøyd med originaldekkene Bridgestone A41 R. De ble raskt kantete og medførte at det måtte mer energi til for å legge sykkelen ned. Jeg tenkte at KTM sikkert hadde lært noe underveis og ble nysgjerrig på dekkene de valgte å utstyre 21-modellen med. Jeg gikk derfor til anskaffelse av Mitas Terra Force dekk og det ble nesten som å få ny sykkel. Disse dekkene har bedre grep og virker rundere enn originaldekkene. De har fått kjørt seg på bane og er vesentlig bedre enn originaldekkene, også etter en del kilometer.
Spennende elektronikk
TFT-skjermen som ble brukt på til 2020-modellen måler 6,5 tommer. Den er i farger og her finner du det meste av informasjon. Den kan kobles opp mot telefon og med hjelp av en KTM-app kan du se hvem som ringer og få retningsanvisninger fra en kart-applikasjon. Den har krengningssensitiv ABS, antispinn, dekktrykksesnsor og Cruice Control. Lysene er i avansert LED-teknologi og hovedkampen har kurvelys.
To ting som kunne vært bedre
Kåpen gir god beskyttelse mot vinden, men på denne, som på de fleste tilsvarende motorsykler, sliter jeg med vindstøy i hjelmen. Vindskjermen er justerbar, men ofte ender jeg opp i nedre posisjon. Jeg kjøpte derfor en lavere skjerm og tenkte at jeg heller burde godta ren fartsvind i hjelmen, men dette viste seg å bli en fiasko. Den lave skjermen ga bare enda mer vindstøy. Det finnes også høyere skjermer, men da kommer forfengeligheten inn i bildet. Jeg har jo ikke lyst til å kjøre scooter. Jeg skal gjøre et siste forsøk med å sette på en Puig vindaviser på toppen av den eksisterende skjermen for å se om det hjelper noe.
Det andre jeg gjerne skulle sett være litt annerledes er motorkarakteren under 3.500 omdreininger. På lavt turtall blir det litt risting og jeg føler at jeg plager motoren litt. Dette er noe bedre på 21-modellen, men ikke helt borte.
Allsidig MC
Som tidligere nevnt er sittekomforten upåklagelig og jeg har dratt unna dagsetapper på opptil 60 mil i løpet av sesongen. Med Cruise Control, varme i håndtakene -og setet- samt god beskyttelse for vind er dette en motorsykkel for de lange turene. De særdeles gode demperne og mange innstillinger sørger for at intet underlag er for dårlig.
Veskene som medfølger er kanskje ikke de mest praktiske, spesielt høyre veske som må gi fra seg verdifull oppbevaringsplass på grunn av eksospotten. Likevel foretrekker jeg de originale veskene fordi da slipper jeg et stygt stativ som skal holde veskene på plass. Veskene brukes kun til lengre turer. I tillegg til sideveskene har jeg gått til anskaffelse av en toppboks som rommer 38 liter. Denne har plass til en hjelm hvis man skal sette fra seg sykkelen ubevoktet et sted, og gir lett tilgang til ting man trenger underveis.
Dette er en motorsykkel som gir svært mye underholdning for pengene. Den er vanvittig morsom å kjøre på små svingete veier med og fungerer godt på grusveier, i tillegg er den glimrende til turer med stor oppakning og kanskje passasjer. Jeg bytter ofte motorsykler, men mye tyder på at jeg beholder denne en sesong til. Motorsykkelen har nå rullet i overkant av 10.000 kilometer og bærer på ingen måte noen tegn til slitasje. Jeg kan absolutt anbefale å kjøpe bruk KTM 1290 Super Adventure S.
Tekniske data
- Motor: LC8 V-tvin 75 grader, 1301 ccm, væskekjølt
- Effekt: 160 hk (118 kW)
- Dreimoment: 138 Nm
- Fremdrift: Drev og kjede
- Dempere foran: WP Semiaktiv
- Demper bak: WP monoshock Semiaktiv
- Ramme: Trellis, rustfitt stål
- Dekk foran: 120/70 ZR 19″, Bridgestone A 41R
- Dekk bak: 170/60 ZR 17″, Bridgestone A 41 R
- Akselavstand: 1561 mm
- Tørrvekt: 217 kg
- Setehøyde: 860 – 890 mm.
- Tankvolum: 20 liter
- Forbruk: 0,57 l pr. mil (oppgitt av fabrikanten)
