The underdog – Aprilia Tuareg 660

tuared660-19
tuared660-17
tuared660-5
tuared660-7
tuared660-23
tuared660-24
tuared660-3
tuared660-6
tuared660-4
tuared660-14
tuared660-15
tuared660
tuared660-13
tuared660-12
tuared660-11
tuared660-10
tuared660-9
tuared660-8
tuared660-26
tuared660-25
previous arrow
next arrow
Shadow

Å utvikle adventure-sykler i mellomklassen har blitt en øvelse stadig flere produsenter ser ut til å lykkes med. I fjor høst var interessen stor rundt nye Aprilia Tuareg 660, men siden vi fikk den til Norge er det liksom blitt litt stille. – Hvorfor det?

Tekst: Rolf W. Martinsen Foto: Isak Marthinsen

Tuareg 660 liker seg svært godt på løst underlag.

Det er på ingen måte noen åpenbar grunn til at det skal bli stille rundt denne modellen for den biter fra seg på de aller fleste områdene. Jeg fikk låne et eksemplar av Lillebror MC på Ås og de kunne fortelle at de ikke hadde solgt så mange eksemplar som de hadde håpet på. Så igjen spør jeg, hvorfor det? Dette er jo en fantastisk maskin som mestrer de aller fleste forhold.

Jeg synes ofte det er vanskelig å sammenlikne modeller uten å ha gjort en grundig sammenlikningstest, men likevel er det naturlig å se mot japan og Yamaha Téneré 700 både når det gjelder pris, ytelse og kjøreegenskaper. Yamaha har solgt T7-er i bøtter og spann siden den kom til Norge, og interessen for den noe mer påkostede versjonen Téneré 700 World Raid ser ut til å blomstre. Aprilia Tuareg 660 er på papiret like lett, litt sprekere og har avansert eletronikk. Prisen er heller ikke avskrekkende.

Jeg fikk to fine dager på Tuareg-en og jeg fant meg raskt tilrette på denne motorsykkelen. Jeg testet den på landevei, motorvei og selvfølgelig på grusveier, slik en motorsykkel som dette krever.

Den første etappen bar litt preg av transport på veier med mye trafikk og en strekning på motorvei, men fra Sande og hjem ble det mer spennende kjøring.

Ergonomi

På motorvei i 110 kilometer i timen rister det litt i Adventure-hjelmen min. Vindskjermen er ikke justerbar og fungerer bra opp til circa 90 – 100 kilometer i timen, men dette er jo en utfordring som går an å løse. Det finnes rikelig med ekstrautstyr som f.eks. andre vindskjermer til denne modellen. Ellers sitter jeg godt beskyttet mot fartsvinden.

Les også: Aprilia Tuareg 660 – ny utfordrer i mellomklassen

Sittestillingen er svært behagelig. Det høye og brede styret gir god selvtillit og følelse av god kontroll. Knevinkelen er cirka 90 grader og setet er bredt og godt polstret. Når en kjører mye på grus er det naturlig å stå mye på fothvilerne og jeg ble overrasket over hvor behagelig dette var. Jeg er som nevnt i diverse tester 180 centimeter på strømpelesten, og hvis dette skulle blitt min motorsykkel ville jeg kun justert styret litt og plukket av gummien på fothvilerne. Utover det er det ikke behov for risers eller modifiserte fothvilere for at jeg skulle trives på denne. Jeg ser godt i speilene og TFT-skjermen er godt synlig om jeg sitter eller står. Jeg nevnte at setet var godt polstret, men av en eller annen grunn ble jeg litt sliten i baken den første dagen. Mulig fordi setet er annerledes enn på de andre motorsyklene jeg kjører for tiden. Ingen ting skulle tilsi at man ikke kan tilbringe mange timer i denne sadelen.

Motoren til Tuareg 660 er svært spennende og har en karakteristisk lyd.

Motor og gir

Modellen jeg fikk prøve var helt standard. Den har ingen kvikkskifter eller effektanlegg. Aprilia greier likevel dette med å lage god lyd. Den to-sylindrede parallell-tvin motoren brummer trivelig selv om man må forholde seg til Euro 5s støykrav. Motoren trekker villig gjennom hele registeret og jeg føler alltid at jeg har mer enn nok krefter. Motoren er turtallsvillig og sparker godt når en har passert 5000 omdreininger per minutt. Motoren yter 80 hestekrefter ved 9250 omdreininger per minutt og har et dreiemoment på 70 Nm ved 7.000 rpm. Hvilket gjør Tuareg-en lett håndterlig i aller forhold. Forbikjøringer går som en lek og rolig kjøring på grusveier kjennes behagelig. Motoren gir fra seg lite vibrasjoner og det er lett å trives med denne motoren. Det eneste jeg har å utsette er at den jager litt ved jevnt gasspådrag mellom 3.500 og 4.500 omdreininger per minutt. Årsaken er mest sannsynlig det de aller fleste produsenter sliter med om dagen. For å kunne etterleve Euro 5-kravene blir alle nye sykler strupet maksimalt og resultatet er ofte denne jagingen. Dette blir man imidlertid raskt vandt til og er på ingen måte noe problem. Motoren styres elektronisk via Ride By Wire-prinsippet og er utstyrt med fire kjøremoduser. Tuareg 660 er også utstyrt med Traction Control (ATC), Engine Brake (AEM) og Cruice Control (ACC).

Som tidligere nevnt har testsykkelen ikke kvikkkifter. Girkassen oppleves som litt hard. Girskiftene krever litt mer og er kanskje ikke like smooth som enkelte andre konkurrenter. Dette er nok også en vanesak og heller ikke noe problem. Kvikkskifter kan monteres som optional og er kanskje ingen dum ide. Trolig vil et slik valg også gi mer behagelig giring med clutch.

Kun det beste er godt nok. Bremsene fra Brembo leverer.

Dempere, bremser og dekk

Demperne er levert av Kayaba. Foran finner vi en gaffel som måler 43 millimeter i diameter og vandringen er på hele 240 millimeter. Uten noen justeringer opplevde jeg aldri å bunne eller andre ubehagelige opplevelsen med demperne, selv om de fikk kjørt seg litt. Bak finner vi en monoshock demper fra samme fabrikat som også har en vandring på 240 millimeter. Demperne er fullt justerbare.

Aprilia har valgt å utstyre Tuareg-en med 50 – 50 dekk fra Pirrelli (Scorpion Rally STR). Disse fungerer til de fleste forhold, men hvis man kjører mye grus ville jeg nok valgt litt andre dekk når de originale er slitt ut. Dekkene sitter godt på asfalt og gir minimalt med vibrasjoner selv om knastene store og framhjulet måler 21 tommer i diameter.

Som italienere flest har Aprilia valgt å utstyre Tuareg 660 med bremser fra Brembo. Framme finner vi to flytende skiver som måler 300 millimeter i diameter. Disse knipes av to kalipere som har fire stempler hver. Bak finner vi en skive som måler 260 millimeter og en kaliper med ett stempel. Bremsene oppleves som svært presise og kraftige når en må bremse hardt. Tuareg 660 er selvsagt utstyrt med ABS funksjon som tar hensyn til hvilket kjøremodus man bruker. For eksempel kobles ABS-en helt ut på bakhjulet når en velger Off-Road modus.

Den gule og røde versjonen er 7.000 kroner billigere en den blå som har en noe mer avansert lakkering.

Tre fargekombinasjoner

Utgaven jeg fikk kjøre var gul og svart med detaljer i sølv metallic. Den finnes i en rød og sort variant også, men signaturfargen er kanskje den blå og hvite utgaven, hvorav blåfargen kan knyttes opp mot navnet Tuareg.

Tuareg 660 har spennende linjer og foran finner vi en nett og smekker frontlykt med avansert LED-belysning. Baklykten glir også inn i det vakre designet og er med på å sette signaturen på designet.

Kjøreegenskaper

Etter en etappe på motorvei finner jeg endelig noen mer motorsykkelvennlige veier. Over Hanekleiva fra Sande og mot Hof får jeg endelig kjenne litt på hva denne sykkelen er god for. Den legger seg mer enn villig ned på min minste kommando og motoren trekker godt i det jeg gir på ut av svingene. Det skulle mare en kraftig sving til før smilet kom under hjelmen. Jeg har tidligere nevnt godlyden fra motoren og når en får litt turtall setter dette en prikk over i-en. Jeg utforsker de ulike kjøremousene, men ender som regel opp i programmet Explore. Hadde jeg hatt sykkelen over enda lengre tid ville jeg nok i større grad forsøkt å lage min egen profil.

I svingsitutasjoner mestrer denne motorsykkelen det aller meste, men i 110 kilometer i timen virker den litt nervøs, spesielt når det er mye vind. Jeg vill ikke si at den vingler, men det skal små utslag til på styret før det blir bevegelse i sykkelen. Årsaken er jeg ikke sikker på, men kanskje denne modellen burde hatt en styredemper?

Grusveier er nok denne motorsykkelens rette element. Her er den virkelig morsom og man trenger ikke lange tilvenningen til for å kunne leke og ha det moro med Tuareg-en. Den lystrer villig til mine minste bevegelser og som tidligere nevnt er stående kjøring veldig morsomt. Den tillater litt sladd i svingene og motor og utveksling er upåklagelig i alle turtallsområder.

Etter en testkjøringen er jeg enda mer usikker på hvorfor det er så stille rundt denne modellen. Skulle jeg ha valgt en Adventure-sykkel i mellomklassen ville jeg definitivt vurdert Tuareg 660 som et alternativ. Mye på grunn av den herlige motoren, men også kjøreopplevelsen er et kriterium som betyr mye for meg. Den er svært god å kjøre og jeg hadde ikke hatt noe i mot å legge ut på langtur med denne. Hva det finnes av vesker osv. til denne er jeg usikker på, men det finnes mye fint uorginalt utstyr som også passer til denne motorsykkelen.

Tetniske data:

  • Motor: To-sylindret parallell-tvin væskekjølt 659 ccm,
  • Effekt: 80 hk (59 kW)
  • Dreiemoment: 70 Nm
  • Fremdrift: Drev og kjede
  • Dempere foran: Teleskopgaffel Kayaba
  • Demper bak: Monoshock
  • Ramme: Stål
  • Dekk foran: 90/90 21″
  • Dekk bak: 190/50 18″
  • Akselavstand: 1525 mm
  • Våtvekt: 204 kg.
  • Setehøyde: 860 mm.
  • Tankvolum: 18 liter
  • Forbruk: 0,4 liter per mil (oppgitt fra fabrikk).
  • Pris: Fra 149.900.-

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.