– Den mest prøvekjørte på Straand-treffet
I flere år har vi fått små drypp fra utviklingen av Harley-Davidsons adventure-modell Pan America. Nå som den endelig er her overrasker den positivt.
- Tekst: Rolf W. Marthinsen
- Foto: Rolf W. Marthinsen og Jon Klasbu
Den har mildt sagt et spesielt utseende og vi fryktet kanskje at dette skulle bli en stor, tung og uhåndterlig motorsykkel. Det er den på ingen måte!
Nye HD Pan Amerika er hva amerikanerne lover, en adventure-motorsykkel. Den er ikke tyngre eller vanskeligere å håndtere enn for eksempel en BMW GS eller en KTM Superadventure. Motorsykkelen er spennende på mange måter. Den er spekket med ny teknologi og har ytelser på høyde med de produsentene som vil bli dens konkurrenter.

Harley-Davidson bestemte i våres at ingen kunder skulle få kjøre Pan America før MC-pressen fikk dannet sin mening om denne nyvinningen. Undertegnede fikk prøve den i starten av juni, og når en skal prøve en adventure-motorsykkel trenger man litt tid slik at den kan testes på flere typer underlag. Jeg hentet motorsykkelen på Lazy Boyz i Oslo en fredag ettermiddag og måtte først snike meg forbi den forferdelige køen ut av Oslo. Det var varmt og vel ute på motorveien var det på tide å få litt luft i hjelmen. To ting slår meg raskt. Denne motorsykkelen er veldig lettkjørt. Selv om den er høy og kanskje ikke så lavt tyngdepunkt er den lett å håndtere mellom filene på vei ut av byen. Det andre er at den er veldig komfortabel i motorveihastighet. Jeg sitter godt beskyttet for fartsvinden og vindskjermen gir lite støy i hjelmen.
Sittestillingen er som på de fleste Adventure-motorsykler rimelig rett opp og ned. Knevinkelen er behagelig og sadelen har to høydejusteringer. Det brede styret gir følelse av god kontroll og den todelte sadelen gir god støtte til rumpa.
Helt ny motor
Pan America har fått en ny og svært spennende motor. En V-tvin motor på 1252 kubikkcentimeter som er væskekjølt og yter hele 152 hester ved 8750 omdreininger per minutt. maks dreiemomentet er på 128 Nm og hentes ut ved 6750 omdreininger per minutt, hvilket holder i massevis. Motoren er langt fra noe typisk HD-motor. Den rister omtrent ikke i hele tatt sammenliknet med øvrige motorene i porteføljen. Motoren er godt balansert, er sivilisert på lavt turtall og trekker godt gjennom hele registeret. Den gir ikke fra seg generende vibrasjoner. Som alle nye modeller solgt i 2021 er denne motoren Euro 5-godkjent og gir ikke fra seg mye lyd. Det kan jo være praktisk med tanke på hvor man kanskje ønsker å kjøre med denne adventure-maskinen. På skogsbilveier gjennom gårdstun og liknende kan det være en fordel om man skremmer vettet at gårdeiere og buskap. Det er jo ikke nødvendig å gjøre fra seg i eget reir, om man ikke må. Girkassen oppleves som litt hard. Jeg må ta litt i for å skifte gir slik som på de fleste Harley-er. Girkassen har heller ikke kvikkskifter.
På Pan America er det mye som er ulikt hvis man sammenlikner med de øvrige modellene i Harley-katalogen. Denne bærer preg av at Harley ser fremover og ønsker å være med i manesjen noen år til. Nye Pan America er spekket med moderne elektronikk. Motorsykkelen fås i to varianter, Pan America og Pan America Special. Sistnevnte er blant annet utstyrt med semiaktive fjærer og en funksjon som gjør at motorsykkelen senker seg fem centimeter når du står stille. Dette fungerer kjempebra og vil være til fordel for de som er litt kortere enn meg i røttene.
Svingegenskaper
For å teste en adventure-motorsykkel må en jo oppsøke litt utfordringer. Først noen ordentlig svingete asfaltveier. Det første som slår meg er at den er veldig svingvillig. Selv i god hastighet inn i sving legger den seg lydig ned på min minste kommando. Gir jeg litt ekstra kontrastyring legger den seg lydig enda lengre ned og jeg blir lett inspirert til litt aktiv kjøring. Motoren gir bra trøkk ut av svingene og det skal ikke lange turen til før jeg føler meg godt hjemme i sadelen.
Alle fordommer lagt til side blir denne testturen en ren fornøyelse. Dempere, bremser og den spreke motoren snakker definitivt sammen og utgjør en helhet jeg ikke så komme. Jeg finner noen fine grusveier for å teste offroad-egenskapene. Jeg bruker offroad-programmet og setter vi vei. Stående i fothvilerne lystrer den også godt på mine kommandoer. Det tar ikke lange strekningen før jeg føler meg hjemme også her. En detalj jeg liker er at man kan med et enkelt grep justere bremsepedalen til bakbremsen slik at den fungerer bedre ved stående kjøring. På den motsatte siden derimot er jeg ikke like imponert over at girshalteren er utformet i et stykke metall. Det vil si at den ikke er leddet og kan lett knekkes dersom man legger sykkelen ufrivillig ned på siden, hvilket kan skje den beste på litt sleipt eller løst underlag.
Dempere
Demperne er levert av Showa og er semiaktive. Foran finner vi en halvautomatisk gaffel med vektkontroll, og bak en halvautomatisk monoshock-demper med vektkontroll. Demperne har an vandring på 190 millimeter. Eksemplaret vi fikk kjøre var en Pan America Special. Denne har i tillegg Adaptiv Ride Hight (ARH) som gjør at motorsykkelen senker seg når du stopper. For at denne funksjonen skal være aktiv må man ha tenningen på og trykk på demperne. Akkurat dette undrer jeg litt på. Hvis man er litt kortere i bena vil det ikke da være fint om motorsykkelen sto på laveste innstilling også ved påstigning, altså før man setter seg på? Når det er nevnt fungerer dette veldig godt ved for eksempel ved stopp i et lyskryss eller liknende. Jeg kjenner ikke til noen andre motorsykler som har denne funksjonen.
Heldigvis har Harley-Davidson valgt Brembo som leverandør av bremser på denne modellen. Foran finner vi doble skiver som måler 320 millimeter og to kalipere med fire stempler hver seg. Bak finner vi en 280 millimeter stor skive og en kaliper med to stempler. Harley-Davidson har hatt tett dialog med Brembo under utviklingen og bremsene er designet slik at kaliperne matcher resten av motorsykkelens utseende. Bremsene fungerer svært godt både ved finjustering og kraftig oppbremsing.
Design
La oss snakke litt om utseende. Ingen kan si at denne motorsykkelen ikke skiller seg fra mengden. Om den er pen eller ikke skal ikke jeg ha for mange meninger om, men mye har skjedd med meg siden jeg så bilder av denne for første gang. Tanken er lang og smal. De to frontlyktene er også spesielle og gir motorsykkelen sitt særegne preg. Det er ikke mange detaljene vi kjenner igjen fra andre Harley-modeller. Leter vi godt er kanskje de runde blinklysene og speilene de mest kjente designelementer vi kjenner fra andre Harley-modeller. Den litt kantede vindskjermen og den nederste frontlykten gjør at fronten skiller seg fra mengden.
Teknologi
Harley-Davidson Pan America er spekket med ny teknologi. Mye baseres på den seks-aksede IMU-sensoren som motorsykkelen har. Foran finner vi et stort trykkfølsomt TFT-display hvor du finner det meste av informasjon. Via telefonen kan du få Apple Play og navigasjon opp i displayet. TFT-skjermen er lett å betjene med brytere på styret eller ved å trykke på skjermen. Lysteknologien som er brukt er også spennende. Foran finner vi adaptive LED-lys som kan tilpasses av fører, med blant annet kurvelys som tar hensyn til hvor mye nedlegg du har.
På svingete veier testet vi modusene Road og Sport. Man merker tydelig at fjæringen stammes opp og motorkarakteren blir mer aggressiv i Sport. Selv om det var tørre veier da testkjøringen foregikk prøvde vi også Rain-mudus, sånn for å ha gjort det. Uten at dette ga så mange svar. I Offroad-modus oppfører den seg som forventet, og på en såpass stor og tung motorsykkel som dette tror jeg de fleste setter pris på de førerassisterte hjelpemidlene denne motorsykkelen har. I likhet med sine konkurrenter har Pan America en ABS sensor som tar hensyn til hvor mye nedlegg du har, og ved å velge riktig kjøremodus tar den hensyn til hva slags underlag du befinner deg på.
Basismodellen har støpte aluminiumsfelger, men testsykkelen er utstyrt med eikefelger og slangeløse 80/20-dekk. På dekksidene står det merket Harley-Davidson, men det er Michelin som har stått for produksjonen.

På svingete veier testet vi modusene Road og Sport. Man merker tydelig at fjæringen stammes opp og motorkarakteren blir mer aggressiv i Sport. Selv om det var tørre veier da testkjøringen foregikk prøvde vi også Rain-mudus, sånn for å ha gjort det. Uten at dette ga så mange svar. I Offroad-modus oppfører den seg som forventet, og på en såpass stor og tung motorsykkel som dette tror jeg de fleste setter pris på de førerassisterte hjelpemidlene denne motorsykkelen har. Basismodellen har støpte aluminiumsfelger, men testsykkelen er utstyrt med eikefelger og slangeløse 80/20-dekk. På dekksidene står det merket Harley-Davidson, men det er Michelin som har produsert disse dekkene.
Jeg må innrømme at jeg var litt lunken til denne motorsykkelen da den ble lansert, men det føles annerledes etter jeg har prøvekjørt den. Motoren er spennende og gir mye tivoli for pengene, men jeg tror kanskje jeg ville savnet kvikkskifter. Dette er absolutt et alternativ til de som ønsker en Adventure-motorsykkel man kan ta med ut på utfordrende veier, men det er en ting jeg ikke får til å stemme. De blanke og for-seg-gjorte overflatene gjør motorsykkelen er for pen til at jeg ønsker å strekke strikken for langt på veier hvor asfalten aldri når. Hadde jeg lagt rundt 300 tusen kroner på bordet for en slik motorsykkel tror jeg kanskje den ville gått aller mest på asfalterte veier. Skal man strekke stikken enda lenger ville jeg nok valgt en lettere motorsykkel med dempere som har lengre fjæringsvei. Er du derimot en som ønsker å legge i vei på en kortere -eller lengre- ekspedisjon kan absolutt dette være en aktuell motorsykkel til formålet.
Tekniske data:
- Motor: V-tvin, 1252 ccm, væskekjølt
- Effekt: 152 hk
- Dreimoment: 128 Nm
- Fremdrift: Drev og kjede
- Dempere foran: Showa opp-ned gaffel, semiaktiv
- Demper bak: Showa Monoshock, fullt justerbar, semiaktiv
- Ramme: Stål
- Dekk foran: 120/70 R 19″
- Dekk bak: 170/60 R 17″
- Akselavstand: 1580 mm
- Våtvekt: 258 kg
- Setehøyde: 826 mm.
- Tankvolum: 21,2 liter
- Forbruk: ikke oppgitt
- Pris: Fra 262.900.-