– Ser den ikke bra ut?

urban_motard-15
urban_motard-16
urban_motard
urban_motard-14
urban_motard-13
urban_motard-12
urban_motard-11
urban_motard-10
urban_motard-9
urban_motard-8
urban_motard-7
urban_motard-6
urban_motard-5
urban_motard-4
urban_motard-3
urban_motard-17
previous arrow
next arrow
Shadow

For de fleste av oss betyr utseende mye når vi skal velge motorsykkel. Ducati Scrambler Urban Motard ser virkelig bra ut, men har mer enn bare utseende med seg.

Det er kanskje ikke så lett å sette begrepet Scrambler i en spesifikk boks. Hvor kommer begrepet fra, og hva kjennetegner egentlig en Scrambler? Et felles kriterium er at det er en anvendelig motorsykkel som kan brukes til de fleste typer underlag. I USA brukte man på 50 – 60-tallet begrepet om en motorsykkel som kunne brukes på grus i tillegg til gate -og urban kjøring, men uttrykket er eldre enn som så. Hvis vi skrur tiden tilbake til 1920-tallet var det i Storbrittania blitt vanlig med motorsykkelløp hvor underlaget var en miks mellom gate og terreng. I følge en urban engelsk myte beskrev en engelsk reporter et slikt løp som “quiet a scramble” og etter det har uttrykket festet seg.

Tekst: Rolf W. Marthinsen, Foto: Jon Klasbu og Rolf W. Marthinsen

Jeg har kjørt tidligere versjoner av Ducati Scrambler hvilket utelukkende har vært svært lystbetont. Selv om Urban Motard teknisk sett ikke skiller seg vesentlig fra tidligere modeller ser det annerledes og svært tøff ut. Med høy forskjerm, sprek fargekombinasjon og Scrambler-logoen som pryder mesteparten av tanken ser den råere ut enn noen gang. Rødfargen i designet minner oss på hvilket DNA vi har å gjøre med, og de store sidedekslene har plass til et startnummer dersom du ønske å sette ditt eget preg. Hvis vi tar for oss navnet Urban Motard skjønner vi lettere hvorfor denne motorsykkelen er utstyrt med rene gatedekk, og ikke knastedekk som mange scramblere er utstyrt med. Noe jeg setter veldig pris på. Personlig synes jeg ikke man skal sette på knastedekk hvis man ikke har planer om å kjøre grus. Med gatedekk blir opplevelsen på svingete veier mye mer spennende med skikkelige asfaltdekk. Og det er nettopp her Ducati Scrambler Urban Motard kommer til sin rett. På svingete veier i Indre Vestfold får jeg litt tid til å bli kjent med denne motorsykkelen før jeg skal møte fotografen.

Se hva vi skrev da Ducati slapp denne nyheten i fjor høst.

Motor, gear og clutch

Ducatis nye Scrambler tar seg godt ut i urbane omgivelser. Foto: Jon Klasbu

Motoren er en 803 kubikkcentimeter stor L-twin med desmodromisk styrte ventiler. To ventiler per sylinder. Motoren er luftkjølt og gir fra seg litt vibrasjoner på lavt turtall, men når man vrir litt på rulla trives den godt rundt 3.500 – 4.000 omdreininger per minutt. Ved 8.250 omdreininger yter denne motoren 73 hester hvilket holder i massevis på en såpas lett motorsykkel, kun 196 kilo ferdig på veien. Den trekker godt på høyt turtall, men mangler kanskje litt moment i bunnregisteret. Maks dreiemoment er 66.2 Nm som hentes ut ved 5.750 rpm. Girkassen er kanskje ikke så sofistikert som på mange andre Ducati-modeller. Jeg bruker litt kraft for å gire, men blir fort vant og tenker ikke så mye over dette ettersom kilometerne går. Her finnes ikke kvikkskifter, men en hydraulisk slipper-clutch som sørger for at du får myke og fine girskift. Nyere scramblere er moderne og har det utstyret man trenger, og thats it. Et konsept jeg trives mer med ettersom årene går. At det ikke er så mye utstyr gjør at jeg heller har mer fokus på kjøringen enn teknologien.

Kjøreegenskaper

Urban Motard er lett å håndtere. Den lystrer villig på min minste bevegelse og legger seg mer enn villig langt ned i svingene uten at det noen gang er skummelt. Uten forstyrrende turbulens i hjelmen, fra mer eller mindre gode vindskjermer, blir kjøregleden dermed stor i de fleste hastigheter. Siden man sitter såpass ubeskyttet for vind byr Urban Motard på mye glede uten at førerkortet henger i en tynn tråd. Setet er helt flatt hvilket ser bra ut, men jeg savner litt støtte til rumpa. På korte strekninger tenker jeg ikke så mye over det, men siden vi begynner å snakke om timer i sadelen, med aktiv kjøring, kjenner jeg etter hvert at setet kunne hatt litt mer støtte. Det brede styret gir god følelse av kontroll og sittestilling er oppreist og behagelig. Knevinkelen er litt under 90 grader, men absolutt ikke noen utfordring for mine ben. Setehøyden er målt til 805 millimeter, og jeg med mine 180 centimeter får helene i bakken på begge sider.

Rammen virker fin og stiv, og foran finner vi en opp-ned-gaffel fra Kayaba som måler 41 millimeter i diameter. Bak finner vi en monoshock-demper fra samme fabrikat og denne er fullt justerbar. Demperne foran og bak har en vandring på 150 millimeter. Utstyrt med 17-tommers felger og Pirelli Diablo Rosso 3 dekk sitter denne sykkelen som limt i svingene. Jeg er veldig glad for at produsenten ikke har falt for fristelsen med å sette på et større framhjul på grunn av utseende. Dette funker som fjell! Den korte akselavstanden (1.436 mm.) gjør at denne motorsykkelen bli veldig leken og gir meg kvikk respons ved aktiv kjøring.

Bremsene er levert av Brembo. Foto: Rolf W. Marthinsen

Bremser

Dette er jo en rimelig motorsykkel, og vi kan derfor ikke forvente at produsenten har brukt de beste komponentene fra øverste hylle. Likevel synes jeg bremsene yter denne motorsykkelen rettferdighet. Foran finner vi en 330 millimeter skive og en kalipper med fire stempler. Bak er sykkelen utstyrt med en skive som måler 245 milliemet og en kalipper med ett stempel. Urban Motard er dessuten utstyrt med et ABS-system fra Bosch som tar hensyn til hvor mye nedlegg føreren til enhver tid har.

Tiden går fort når man har der moro. Jeg har avtalt med Jon (fotografen) å møte han i Tønsberg. En slik sykkel må fotograferes i litt urbane omgivelser. Når Jon får se sykkelen live for første gang smiler han fra øre til øre. – Den ser jo skikkelig fet ut, utbryter han i det jeg møter han på avtalt sted. Det blir en enkel oppgave å fotografere en motorsykkel som passer så godt inn i omgivelsen som denne. Etter fotograferingen er jeg egentlig ferdig med testkjøring og det som skal til for å lage denne reportasjen. Kvelden er definitivt i anmarsj, men det ble likevel vanskelig å ta den letteste veien hjem. Det er sjeldent jeg sover så godt som når jeg har fått servert noen fine svinger på motorsykkel til kvelds.

LCD-skjermen som utgjør dashbordet er rundt og skiller seg ikke vesentlig fra resten av designet. Foto: Rolf W. Marthinsen

Det enkle er ofte det beste

Selv om Urban Motard på mange måter kan virke litt spartansk er det likevel en moderne motorsykkel med avansert elektronikk -og teknologi som man kan forvente av en ny motorsykkel. Den runde “klokka” som utgjør dashbordet er en avansert LCD-skjerm som viser alle de dataene du har brukt for. Her har du speedometer, turteller, gradestokk, gir indikator og mer til. Designet er lekkert og gir et nostalgisk uttrykk jeg kan like.

Hvis man skal oppsummere litt vil jeg si at dette er en motorsykkel som ser fantastisk ut, og som jeg på ingen måte ville vært flau for å parkere noe sted. En perfekt motorsykkel i urbane miljøer, men også spennende å ta med ut på svingete landevei for litt tivoli en ettermiddag etter jobb. Ducati har mange flotte motorsykler i porteføljen sin og Urban Motard er absolutt et spennende bidrag. Jeg vil tro et denne motorsykkelen også kommer til å selge bra her på berget.

Tekniske spesifikasjoner:

Motor: 803 cc, L-Twin, luftkjølt, 2 ventiler per sylinder DESMO

Effekt: 73 hk

Dreiemoment: 101.4 Nm

Fremdrift: Kjede

Demper foran: Kayaba opp-ned gaffel 41 mm

Demper bak: Kayaba Monoshock demper 

Bremser foran: 330 mm skive, klipper med fire stempler

Bremser bak: 245 mm skive med ett stempel

Dekk framme: Diablo Rosso III 120/70 ZR17

Dekk bak: Diablo Rosso III 180/60 ZR17

Akselavstand:1436 

Tørrvekt: 180 kg

Våtvekt: 196 kg.

Sittehøyde: 80, 5 cm

Serviceintervall: 12.000 km, hovedservice 24.000 km.

Tank: 13,5 liter

Pris: 163.000.-

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *