Test: Ducati Streetfighter V2

Lillebror, Streetfighter V2, er på ingen måte noen pusling sammenliknet med storebror V4. Enestående kjøreegenskaper, lite vekt og masse power er sjeldent feil. – Og for noen kjøreegenskaper!

Tekst: Rolf W. Marthinsen Foto: Jon Klasbu og Rolf W. Marthinsen

Den italienske produsenten fra Bologna ligger på ingen måte på latsiden hva angår å utvikle nye modeller. I høst slapp de nyheter på løpende bånd og noen har allerede kommet til landet. Scrambler-markedet går godt, og det er fortsatt mange som ønsker seg en knallrød superbike, men andelen streetfigthere er stadig voksende. Jeg var så heldig å få teste Streetfighter V4 i fjor og ble mektig imponert over råskinnet som har hele 208 hester på bakhjulet. Det var vel kanskje denne motorsykkelen som imponerte meg aller mest i fjor. Derfor var forventningene til Ducati Streetfighter V2 høye og jeg kjente litt på om jeg kanskje ville bli skuffet. Jeg skal ikke la deg måtte lese til siste punktum før jeg forsikrer at jeg ble langt fra skuffet over lillebror V2.

Les testen av Streetfighter V4 her

Ryktene om dårlig kvalitet er historie og Ducati har vist seg å lage svært stabile motorsykler de siste årene. Kvaliteten ser bare ut til å bli bedre og bedre for hver modell de utvikler. Men det aller morsomste med disse røde italienerne er at de er svært potente og byr på mye underholdning. Streetfighteren har solgt bra siden den kom i 2009, og hos Løvaas Motor i Holmestrand kan de fortelle at de har solgt mange eksemplar av 22-modellen allerede, selv om det ikke er mange dagene siden den første kom til butikken.

Les flere tester her

– Forrige uke fikk vi inn 18 sykler og det har komme flere etter det. Foreløpig har vi bra med sykler, men mye er solgt og vi vet ikke hva fabrikken kan skaffe i ukene fremover, forteller daglig leder Anders Breiseth før jeg tar med med demosykkelen og blir borte et par dager.

Ergonomi

Til forskjell fra mine høye motorsykler er Ducati Streetfighter en lav motorsykkel og jeg med mine 180 centimeter på strømpelesten planter begge helene godt ned i asfalten når jeg setter meg i sadelen. Førsteinntrykket er at den er lett, hvilket spesifikasjonene underbygger. Før du heller på alle væsker veier sykkelen ikke mer en 178 kilo, hvilket man også merker med en gang du får fart. Sittestillingen er aktiv, litt fremoverlent slik at man er godt forberedt på hva som kommer til å skje. Knevinkelen er under 90 grader, men absolutt ikke ubehagelig. Styret er relativt smalt og når sykkelen får litt fart sitter jeg svært behagelig. Setet er litt hardere enn på V4-eren, men ikke ubehagelig hardt. Jeg fikk noe mil i løpet av helgen jeg lånte den og jeg ble på ingen måte plaget av sittestilling etter hardhet på setet.

Kjøreegenskaper

Den 955 kubikk store V-motoren med det klingende navnet Superquardro gir fra seg litt vibrasjoner på lavt turtall, men ikke mye til å være en Ducati. Den korte akselavstanden og sittestillingen gjør alle bevegelser presise og motorsykkelen kjennes nesten som en forlengelse av kroppen. Den lystrer på min minste kommando og den originale styredemperen gjør at den ikke virker nervøs. Streetfighter V2 har tre kjøremodus, Road, Sport og Wet. Jeg begynner min tur i Road og synes vel at sykkelen er svært potent i dette kjøremoduset, og lurer allerede nå på hvordan Sport-muduset egentlig er. Likevel faller jeg ikke for fristelsen. Jeg holder meg i det første moduset til jeg er blitt litt bedre kjent med motorsykkelen. Jeg er lite begeistret for motorveier og jeg har avtalt å møte fotografen litt lengre inn i landet. Når fartsgrensene blir litt hyggeligere kommer denne motorsykkelen virkelig kommer til sin rett. Svingene går lekende lett og den legger seg villig ned på min minste kommando. Jeg vrir litt ekstra på rulla og den skyter meg ut av svingene. Jihaa! For en et drag. Gliset kommer under hjelmen og jeg kjenner allerede at jeg kommer til å like fortsettelsen. For å tilfredsstille vår eminente fotograf Jon blir det noen ganger frem og tilbake i et par svinger. Svingradiusen er ikke som på mine adventure/endurosykler og jeg bruker hele veien -og litt til- for å snu. Heldigvis har vi funnet veier som ikke er så trafikkerte, og med snaue 200 kilo er det ikke noe problem å dra sykkelen bakover når en står stille.

Motor og gir

Den to-sylindrede V-motoren som måler 90 grader mellom sylindrene liker seg best med litt turtall, men selv om det rister litt på lave turtall har den krefter også her, i massevis. Motoren yter 153 hester når du runder 10.750 rpm, men da har du allerede så stor fart at du er langt over tillate fartsgrenser i Norge. Maks dreiemoment har denne motoren ved 9.000 rpm. Da forteller spesifikasjonene oss at vi har et dreiemoment på 109,4 Nm. Ja, du har sikkert forstått det allerede. Streetfighter V2 har krefter i bøtter og spann. Girkassen er tight og fin, og kvikkskifteren er i en klasse for seg. Jeg tror aldri jeg har opplevd en så myk og fin kvikkskifter på noen annen motorsykkel tidligere. Selv om jeg holder bare litt gasspådrag girer sykkelen så fint at den nesten ikke er behov for clutch. Clutchen er av type våtplate slipperclutch. Denne betjenes lett med to fingre og er svært presis.

Bremser og dempere

Bremsene er svært presise og skrubber godt når det er behov. Foran finner vi to 320 millimeter semiflytende skiver og Brembos Monoblock M4.32 kalippere med fire stempler hver. Bak finner vi en 245 millimeter skive, og en kalipper med to stempler. Streetfighter V2 er dessuten utstyrt med Bosch Cornering ABS som tar hensyn til hvor mye nedlegg du har.

For å holde hjulene til underlaget til en hver tid har Ducati spandert en 43 millimeter Showa gaffel med Crome innerrør foran, og på en single-sided svingarm bak finner vi en Monoshock-demper fra Sachs. Dempere foran og bak er selvsagt fullt justerbare. Litt usikker på hvordan Løvaas har satt opp demperne, men jeg synes de funket som fjell. Rask retur og passe harde.

Elektronikk og sikkerhetsutststyr

I tillegg til det sofistikerte ABS-systemet som tidligere nevnt finner vi Traction Control, Wheelie Control og Engine Brake Control, hvilket gjør denne til en sikker og komplett motorsykkel. I tillegg er Streetfighter V2 utstyrt med full LED-belysning og kjørelys som gjør denne motorsykkelen lett gjenkjennelig. V2-en er også klargjort for GPS og multimediasystem via telefon. Den kan også kobles opp mot Ducati LinkApp som er et anti tyveri-system.

Slik opplever jeg Streetfigther V2

Jeg må innrømme at jeg alltid har vet litt svak for røde Ducati-er, men siden jeg er blitt «voksen» tiltaler ikke de aller mest foroverlente modellene meg like mye lenger. Råtassen Streetfighter V4 gjorde noe med meg i fjor, og jeg liker disse nakensyklene bedre og bedre. V4-en har alt og litt til, men prislappen er relativt drøy for mange. V2-en føles behagelig fra første meter, og jeg ble bare mer og mer glad i denne sykkelen jo flere mil jeg tilbakela. Alternativet V2 er rimeligere, men jeg synes ikke man ofrer for mye. Vi snakker om 153 ganske ville hester fordelt på 200 kilo. Dette går så det plystrer! Motoren har mer en nok krefter, og med lav vekt og lavt tyngdepunkt gir denne motorsykkelen mye tivoli for pengene. Den spiser svinger i et forrykende tempo og har mye personlighet og styrke. At motoren rister litt på lavt turtall synes jeg bare er sjarmerende, det er jo tross alt en Ducati. Demperne fungerer som forventet og rammen føles stiv og fin ved litt pådrag i svingene. Bremsene er presise og gir deg den tryggheten du fortjener på en slik sykkel.

Sittestillingen er behagelig og man kan legge ut på lange turer på denne. Utfordringen blir kanskje å få med seg bagasjen. Jeg har lite å sette fingeren på, men jeg undrer på hvorfor denne modellen har speiler som er like ubrukelige som på en superbike. Det eneste jeg så i speilene her var mine egne armer og den hvite/gule stripa. Jeg liker å ha kontroll på hva som skjer bak meg og dette funket ikke for meg.

Nå har det seg slik at det begynner å hope seg opp i garasjen min, men hadde jeg hatt plass og penger nok kunne jeg godt tenkte meg en slik liten rød en, til morsomme ettermiddager på svingete veier. Begjæret til storebror V4 er ikke så stort at jeg ville lagt ut 100.000 kroner til. Streetfighter V2 holder i massevis.

Tekniske data

Motor: Superquardo 90 grader V2 firetakt væskekjølt

Effekt: 153 hk

Dreiemoment: 101.4 Nm

Fremdrift: Kjede

Demper foran: Showa opp-ned gaffel 43 mm

Demper bak: Sachs Monodemper

Bremser foran: Brembo Monobloc M4.32 med 4 templer, 2x 320 mm skiver

Bremser bak: Brembo 245 mm 2 stemler

Dekk framme: Diablo Rosso Corsa IV 120/70 ZR17

Dekk bak: Diablo Rosso Corsa IV 180/60 ZR17

Akselavstand:1465

Tørrvekt: 178 kg

Våtvekt: 200 kg.

Sittehøyde: 84,5 cm

Serviceintervall: 12.000 km, hovedservice 24.000 km.

Tank: 17 liter

Pris: 236.000.-