Restaurerer klassikere på løpende bånd

frank_gulbrandsen-15
frank_gulbrandsen
frank_gulbrandsen-2
frank_gulbrandsen-6
frank_gulbrandsen-4
frank_gulbrandsen-3
frank_gulbrandsen-5
frank_gulbrandsen-18
frank_gulbrandsen-14
frank_gulbrandsen-13
frank_gulbrandsen-16
frank_gulbrandsen-12
frank_gulbrandsen-11
frank_gulbrandsen-9
frank_gulbrandsen-8
frank_gulbrandsen-7
previous arrow
next arrow
Shadow

Frank Gulbrandsen har viet hele sitt liv til motorsykler. Han har kjørt roadracing, vært på utallige motorsykkelreiser rundt om i verden og har restaurert flere sykler enn de fleste av oss har hatt gjennom et langt motorsykkelliv.

Tekst og foto: Rolf W. Marthinsen

Selve juvelen i samlingen, en 1974 modell Yamaha TZ 350 D.

Selve juvelen i samlingen står utstilt i butikken til Alf Graarud i Sarpsborg. En Yamaha TZ 350 D. En roadracing-sykkel som er restaurert og bygget så nært opptil 1974-modellen som Giacomo (Ago) Agostini vant sin første VM-tittel med. Den er ren og blank og skinner mer en en helt fabrikkny motorsykkel.

– Alf Graarud har vunnet NM på en tilsvarende motosrykkel og da er det jo litt ekstra morsomt at denne motorsykkelen kan få lov til å stå utstilt her, sier Frank Gulbrandsen

Jeg er heldig som har blitt invitert inn i garasjen der Frank har sine juveler. Flere er ferdige, men det finnes også noen prosjekter som er under bygging.

Fattet interessen for MC tidlig

– Jeg har drevet med motorsykler nesten hele livet. Jeg begynte å fatte interesse for mopeder og 100-kubikkere allerede i 14-års alderen. Jeg har valgt et liv alene og jeg har ingen barn. Derfor har jeg kunnet reise mye og drive med det jeg liker aller best. Vi ble etter hvert en liten gjeng som hadde samme interessen og flere av disse er mine venner den dag i dag. Disse kompisene har fremdeles interessen for gamle motorsykler, og vi kjører turer på tilsvarende motorsykler vi hadde i ungdomsårene, forklarer Gulbrandsen.

Han forteller at de fleste av kompisene valgte A4-liv, mens han selv ville leve et mer Cowboy-liv som han selv kaller det. Gjennom 35 sesonger har Frank opplevd store deler av verden fra motorsykkelsetet. En tilværelse mange misunner han.

Honda CB 500 Four 1972 modell.

– Jeg har fått oppleve det meste motorsykkellivet kan by på. Jeg har kjørt internasjonalt roadracing, men har også hatt flere stygge krasj. En gang var jeg nær ved å miste livet, forteller den ihuga entusiasten.

Liker strøkne motorsykler

Og det er ikke så vanskelig å nikke seg enig i Franks påstand om at han liker strøkne motorsykler. Alle syklene i garasjen er så rene og blanke at de like gjerne kunne deltatt på en utstilling. Han har bygget mange motorsykler til seg selv, men bygger også sykler for venner og bekjente.

– Det viktigste for meg er å kjøre med de syklene jeg har bygget til meg selv. Sånn som for eksempel denne Kawasakien her. Frank peker på en lekker blå tresylindret totakter på fem hundre kubikk som er trimmet og spesialbygget for å tåle belastningen. Den blå Kawasaki-en er en 1971-modell og går under betegnelsen H1 Mach 3. Den er ifølge Frank blodtrimmet og går veldig bra.

Kawasaki  500 H1 Mach 3
Frank på sin helt spesielle Kawasaki 500 H1 Mach 3.

Frank forteller at han bygger sykler så nært som originalen som mulig, men også sykler som denne som er blitt modifisert slik at den blir spesiell.

– Dette er nok Europas raskeste i sitt slag med skilter på, hevder Gulbrandsen. I samme rom står det en 200 kubikk Yamaha fra 1972 (CS5) med elektrisk starter. Denne er helt original og svært sjelden siden den bare ble produsert i ett år for det amerikanske markedet. Frank tilbyr seg å starte den og man rekker knapt å høre startmotoren før motoren gir fra seg den herlige karaktesristiske lyden som en gammel to-takter gir, og etter kort tid fylles lokalet med såpass mye røye at vi må gi oss. Det er nemlig litt vått ute og Frank vi nødig ta noen av motorsyklene ut nå som det ikke er helt tørt på bakken.

Det er ikke bare motorsykler fra 70-tallet som tar plass i garasjen til Frank. Han kjøpte i en ny Yamaha R1 i 2000 og denne har Frank beholdt. Han har riktignok bygget om tre motorer til den, og den har vært på utallige turer i Europa. Denne har vært utstilt en rekke ganger, men blir nå kun brukt ved helt spesielle anledninger.

– Den starter og går og denne tar jeg vel med meg til et visst sted til syvende og sist. Den har gått 150.000 kilometer, men motoren som sitter i nå ble bygget om i 2012, og er en skikkelig verstingmotor. Motoren er bygget om i England, av en Isle of Man-mekaniker og har vel kun gått 12.000 kilometer siden den ble montert.

Hør Frank starter en av to-takterne i garasjen.
Frank med en av permene med dokumentasjon.

Vi beveger oss til neste avdeling. I dette rommet har Frank gjort det komfortabelt med sofa, bord og kaffetrakter. Det skinner fra en Honda F 500 Four som står like ved bordet. Frank forteller at denne har han bygget for en bekjent som trolig aldri kommer til å kjøre med den. Den skal bli en del av en større samling. Lakken er helt spesiell og har litt mer metallic-effekt enn originalen.

Jeg får en kopp kaffe og praten går lett, for Frank har mye på hjertet.

– Restaurering blir nesten som en sykdom for jeg setter så høye krav til hvert eneste prosjekt. Jeg fokuserer veldig på detaljer, men gjør man jobben ordentlig blir sluttresultatet bra. For meg har Corona-en ikke vært spesielt vanskelig. Jeg har jo hatt mine prosjekter å jobbe med, og har kanskje fått gjort mer enn jeg ellers ville ha fått til.

Alt blir dokumentert

Frank viser meg en ringperm med dokumentasjon og historikk om hva som er gjort med en av motorsyklene han har bygget.

– Jeg er ikke så veldig digital, men jeg har mange slike permer som dokumenterer det jeg har gjør med syklene. Alle deler som blir kjøpt inn -og brukt- blir registrert. Jeg dokumenterer alt jeg gjør med bilder, slik at de jeg bygger for får med seg historikken på selve restaureringen.

Etter en kaffekopp viser Frank meg en siste motorsykkel. Et eksemplar av en Kawasaki H1 500 Mach 3 1969-modell. Denne er helt spesiell fordi den er et av få eksemplar fra det første året Kawasaki produserte denne motorsykkelen som populært ble kaldt The Widowmaker. Sightsingen er over og det er på tide å takke for seg, men jeg håper at vi kan komme tilbake en annen gang for å se nye prosjekter som Frank holder på med.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *