– La oss heller dra lasset sammen

Dystre ulykkestall denne sesongen

Illustrasjonsfoto: Rolf W. Marthinsen

Én er en for mye og nå er 15 av oss borte for alltid. En helt full minibuss med mennesker har omkommet på motorsykkel hittil i år og enda er det mye igjen av sesongen. Tallet er ubehagelig og vi har allerede tangert fjorårets tall på omkomne før vi er ferdige med fellesferien. Statens vegvesen og Politiet har satt inn ekstra resurser i et desperat hasteforsøk for å begrense de dystre tallene, men denne gang er det ikke vi motorsyklister som har hatt den største økningen. Når det er nevnt er tallet på skadde og drepte på motorsykkel langt høyere enn noen av oss ønsker.

Det er et komplekst bilde og det er flere måter å lese statistikk på. Når tallene på andre trafikanter er lave blir tallene på forulykkede på MC gjerne hauset opp. I år er UP og Statens vegvesen litt mer forsiktige mot oss motorsyklister fordi antall drepte i bil er den katagorien som har de mest ubehagelige økningen. Mediene trenger derimot noen å «legge skylden» på og fokuserer ofte på oss MC-førerer når det skal lages artikler om trafikktallene. Positive nyheter selger ikke like godt som sensasjoner og dermed er vi likevel ansett som «syndebukker». Så lenge faktaene ikke er feil er det vanskelig å gjøre noe med pressens vinklinger på sine saker, men som motorsyklist føler jeg meg som diskriminert i møte med ikke-motorsyklister. Når jeg nevner at jeg kjører motorsykkel blir jeg nesten utelukkende konfrontert med at det er så farlig å kjøre motorsykkel. VGs metode er å bruke kjendiser for å få oppmerksomhet og har i en reportasje brukt Pål Anders Ullevålseter som kilde. Den kjente rallystjernen er en svært sympatisk kar, men er fremfor alt mest kjent som en idrettsutøver som kjører fort i terrenget. Ikke nødvendigvis en gatemotorsyklist som kjører mer enn 10.000 kilometer i året. Formålet med artikkelen er vel og bra og har som formål å få ned ulykkestallene, men igjen er det vi motorsyklister som blir merket og stemplet for endte gang.

Livet er en risikosport og det er mange som dør i ulike ulykker. For eksempel har i skrivende stund 41 mennesker druknet hittil i år. Det er godt over dobbelt så mange som har mistet livet i MC-ulykker. Selvfølgelig veldig tragisk, men de som bader – eller er på båttur – blir likevel ikke stigmatisert på samme måte som oss motorsyklister. Det er viktig å merke seg at motorsykkel er et lovlig fremkomstmiddel som kan benyttes av alle med gyldig førerkort for MC.

Gjennom mange år har grafen for antall drepte på motorsykkel gått sakte, men sikkert nedover. Hvilket nesten er litt merkelig siden grafen for antall registrerte motorsykler og førerkort har gått drastisk den andre veien. Det er flere naturlige årsaker til nettopp denne motsetningen. Generelt sett er motorsyklister mer bevisst på de potensielle farene ved å kjøre motorsykkel enn andre trafikanter. Vi bruker mye penger på sikkerhetsutstyr og jeg kan ikke huske sist jeg å en motorsyklist uten hjelm. Når det er nevnt hadde 35 prosent av de som omkom i bilulykker, i tidsrommet 2011 til 2020, ikke på seg bilbelte. Alle de som omkom på MC i 2020 hadde på seg hjelm. Veiene er blitt bedre og førerkortopplæringen har aldri vært grundigere. Antall førerutviklingskurs har også økt de siste årene og stadig flere motorsyklister ser viktigheten av å trene på å være motorsyklist, spesielt på våren.

Likevel det er ikke våren som er verst. På denne tiden av året tar vi det litt med ro. Når varmen kommer for fullt i juni og ferietiden nærmer seg er vi plutselig mange motorsyklister på veien, og det er da de fleste ulykkene skjer. De fleste ulykkene er utforkjøringer uten andre trafikanter tilstede. Hvorfor dette skjer ønsker Vegdirektoratet et svar på for å lage tiltak som fungerer. Teoriene er flere, og jeg lener meg litt på teorien om at når vi kommer litt ut på sesongen, og har fått en del kilometer på sykkelen, blir vi selvsikre og kanskje litt for uredde. Vi kjører kanskje med litt mer pådrag i svingene enn hva som er lurt med tanke på handlingsrom dersom noe uforutsett skulle oppstå, og vi har kanskje ikke den riktige ryggmargsrefleksen når den farlige situasjonen oppstår.

Én er en for mye uansett om vi snakker og drukningsulykker, bilulykker eller motorsykkelulykker. Likevel vil jeg velge å se det positive som skjer blant norske motorsyklister. I likhet med Statens vegvesen og Politiet gjør vi motorsyklister mye for å hindre ulykker og begrense skadeomfang. Såvidt meg bekjent er det få risikogrupper som gjør så mye selv for å hindre ulykker som nettopp oss motorsyklister. Når hørte du sist om en bilist som tok et oppfriskningskurs frivillig? La oss i stedet for å legge ansvaret for de dårlige tallene på én kjøretøygruppe heller ta et felles tak for å hindre flere ulykker. Istedenfor å stigmatisere en gruppe mennesker bør vi kanskje alle gå inn i oss selv, og se om vi kan gjøre mer selv for å bli en bedre trafikant.

Rolf

One thought on “– La oss heller dra lasset sammen

  1. Dette innlegget er noe av det beste jeg har lest på lenge.ja har altid kommentert at motorsykelisten får skylda,men se opp for endel bilister som ikke enser at vi er i veibanen,burde vært oppfriskning kurs,(hvordan møtte motorsykklen)for bilister.blir tilstadighet utsatt for endel som ikke vet at det er vikeplikt fra høyre blant annet og ikke minst at vi i mange tilfeller er først i en rundkjøring og bilisten trøkker til så en må bråbremse.ja vi må se og bruke alle sanser vi på to hjul ellers hadde statestikken vært enda høyere.håper vi kan sammen redusere alt som heter dødstattestik.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.