Kun to dager igjen til oppkjøring

Etter over et halvt år med opplæring nærmer det seg slutten. Forhåpentligvis har Isak lappen i hånden om et par dager.

Forhåpentligvis er ventetiden snart over for Isak som holder på med siste innspurt med kjøreopplæring for lett motorsykkel. Nervene er foreløpig under kontroll, men alt kan skje under oppkjøring. Siden uken før påske har Isak hatt fire doble kjøretimer, trinnvurdering og gjennomført de obligatoriske sikkerhetspakkene. Siden det ikke er mer enn tiden og veien øvelseskjørte vi en tur på 14 mil i går, for å få mer enda mer mengdetrening før oppkjøring.

Isak gleder seg veldig til å la L-en ligge igjen hjemme.

Å ta førerkort i dag er komplekst hvis man sammenlikner med da jeg tok førerkort, og på ingen måte billig. Isak har til sammen gjennomført sju doble kjøretimer. To i kjøregård og resten ute i trafikken. I tillegg kommer alt det obligatoriske. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra trafikklærer Petter Asheim om jobben vi har gjort med øvelseskjøring. Ved siden av opplæringen Isak har fått på kjøreskolen han vi kjørt cirka 120 mil med gule vester og L på ryggen. Håpet nå er at vi om noen dager skal kunne legge igjen L-en hjemme. Isak kan nesten ikke vente med første kjøretur alene, og kunne svinge inn på parkeringen foran skolen. For å være helt ærlig synes resten av familien også det skal bli godt at Isak får førerkort. Da kan vi slippe å kjøre til og fra trening, og andre arrangementer Isak stadig er med på.

Byttet kjøreskole

Petter Asheim på Petters Trafikkskole(t.v.) er en trygg trafikklærer som Isak har fått god tillit til.

Uten å henge ut noen vil jeg på generelt grunnlag si noe om kvaliteten på enkelte kjørelærere. Vi tok skrittet og byttet kjøreskole som følge av at Isak følte ganske dårlig kjemi med den første kjørelæreren på den forrige kjøreskolen. Isak kom hjem etter første kjøretime og var ganske fortvilet over at han nærmest følte at han fikk kjeft av kjørelæreren. Som 16-åring er det ikke lett å ta opp dette med en autoritær mann som har vært kjørelærer i mange år, og snart på vei inn i pensjonistlivet. Resultatet ble at jeg tok dette opp med kjøreskolen vi begynte opplæringen på. Her fikk vi god forståelse og damen i telefonen som ordnet slik at vi kunne bytte trafikkskole, og dermed en ny trafikklærer. Petter Asheim på Petters Trafikkskole på Eik utenfor Tønsberg ble nok kanskje Isaks redning. Isak var nær ved å gi opp med forrige trafikklærer. Etter kjøretimene med Petter har Isak hver gang kommet fornøyd hjem fra kjøretime.

Jeg vil benytte anledningen med å rette en pekefinger mot trafikklærere som er oppgitt over elevene sine. Elevene er på kjøreskolen for å lære, ikke for å bli trykket ned. Isak var kanskje heldig. Jeg tok tak i dette problemet for han og vi fant en løsning, men det ville nærmest vært umulig for en 16-åring å ta opp dette med kjøreskolen dersom man ikke har noe støtte i ryggen. Jeg skal være ytterst forsiktig med å generalisere. Jeg velger å tro at de fleste trafikklærere er som Petter Asheim, trygge og som gir gode tilbakemeldinger, men det finnes dessverre ennå unntak.

Litt, men ikke veldig bekymret

For undertegnede kommer snart den tiden hvor jeg kommer til å sitte oppe å vente til poden kommer hjem. Ringe han når jeg lurer på hvor han er, og hele tiden være litt ekstra på vakt når han er ute og kjører. For det er ikke til å stikke under en stol at det er en farlig hobby vi holder på med. Siden jeg innehar lidenskapen med å kjøre motorsykkel kunne jeg ikke nekte sønnen min å ta førerkort. Jeg har valgt å gjøre et forsøk på å lære han mest mulig, gi han mengdetrening, påvirke til gode holdninger i trafikken på motorsykkel og sørge for at han er blitt en god sjåfør. Mer kan jeg dessverre ikke gjøre.

Rolf

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.