Etter ni dager er det nesten litt rart å være hjemme igjen. I dag skal jeg ikke pakke ned utstyr å kjøre videre. Vemodig fordi det var denne turen jeg gledet meg aller mest til i år, men også tilfredstillende fordi jeg har gjennomført og nådd målene jeg hadde satt meg.
Etter to dager i ren luksus på Järvishydän Hotel & Spa Resort var det igjen på tide å pakke sykkelen for hjemreise. Siden jeg hadde en tidsfrist å nå booket jeg plass på Tallink Silja Line fra Helsinki til Stocholm. Å kjøre direkte på motorvei var uaktuelt og jeg fikk hjelp av Markus til å finne noen veier som var mer motorsykkelvennlige. Likevel bar denne dagen preg av transport og ikke de store opplevelsene. Båtturen fra Helsinki tok 18 timer, men heldigvis var det nattseiling og jeg kunne derfor nyte turen sammen med Jon Blund.
Vel fremme i Stocholm satte jeg kursen mot Sødertälje og deretter vestover mot Kathrineholm. Det er mye skog i Sverige også, men å kjøre disse småveiene tar meg til små steder jeg aldri hart sett, og det er jammen fint på den svenske landsbygda også. Ved ankomst i Karlstad brakk jeg av ned til Svaneholm. Et sted som inneholder en spennende historie. Gullgraveren John Brynteson, som sammen med Erik Lindblom og nordmannen Jafet Lindeberg utvinnet gull i Nome i Alaska, kjøpte dette stedet etter å ha gjort stor suksess i USA. De tre karene fant store mengder gull i Anvil Creek og blir omtalt som The Tree Lucky Swedes. Det var disse tre karene som grunnla byen Nome i Alaska. Et fjell i nærheten av Nome bærer ennå navnet Mount Brynteson. John Brynteson bodde en stund i San Francisco, men etter det store jordskjelvet i 1906 bestemte han seg for å flytte hjem til Sverige igjen. Her kjøpte han Svaneholm AB som blant annet inneholdt herregården Svaneholm og Svaneholm Bruk. Litt senere kjøpte han også papirindustrien i Lilla Edet.
Videre fra Svaneholm fant jeg en fin grusvei som tok meg videre i retning Bengtsfors som ble siste overnatting på denne turen. Det var vanskelig å finne fin overnatting i det fri langs veien så det ble derfor en natt på campingplass i hengekøye.
Neste dag kjørte jeg ned til Ed og nordoverigjen langs Stora Lee før jeg passerte grensa til Norge igjen. Denne dagen ble det kun en kort grusstrekning, men fine svingete veier mot Halden.
For meg har en reise tre faser. Planleggingen som jeg har gjort i flere måneder. Denne fasen er fachinerende og gir mye glede med tanke på det som kommer. Fase to er selve gjennomføringen som gir meg ro, mange spennende inntrykk og utfordringer. Fase tre er tilbakeblikkene. Å se tilbake på hva jeg har opplevt på turen gir en god følelse og motivasjon til å starte på fase 1 igjen. Motorsykkelen jeg bygget i vinter har levert og fungerer nesten optimalt. Jeg skal gjøre noen modifikasjoner, men en ting er helt sikkert. Dette var på ingen måte den siste turen på grus med 690-en i år.
Rolf
