Fantastisk tur med gode venner til Rjukan

Sesongen er på hell og det er viktig å benytte sjansene til noen gode turer før det blir for kaldt.

Etter en hektisk uke -og påfølgende helg- med konfirmasjon var det godt å få luftet krøllene litt i går. Jeg har alltid likt motorsykkelturer i september. På denne tiden er det hverken for varmt eller for kaldt og den værste ferietrafikken har som regel lagt seg. Når det er nevnt var det mye trafikk enkelte steder likevel. Det er vakkert i fjellet nå og mange var nok på vei hjem fra hytta.

Mine to venner Hans-Petter og Erik ville gjerne lufte to-hjulingene og jeg var ikke helt sikker på om jeg hadde tid og ventet derfor lenge med å svare om jeg skulle være med eller ikke. Jeg fikk godkjenning fra heimen og tenkte at det skulle bli deilig å komme seg på motorsykkelen.

Hans-petter har alltid et smil på lur.

Jeg fikk litt tid til å glede meg, men rett etter jeg sto opp søndags morgen fikk jeg et “stikk” i ryggen, og da vet jeg egentlig hva som venter de neste dagene. Smerter og ganske underlig gange. Likevel bestemte jeg meg å ta turen sammen med kompisene. Om jeg ligger på sofaen, eller om jeg kjører motorsykkel, er det likevel lite jeg kan påvirke det som kommer de neste dagene.

Det ble en fantastisk fin tur. Jeg tror vi bikket 40 mil. Målet var å nå Rjukan for å spise lunsj, og det er mange fine omveier til stedet der sola ikke skinner om vinteren. Vi kjørte opp til Eidsfoss og langs Eikeren til Kongsberg og deretter opp Jondalen mot Hovin og senere Austbygda i Tinn. Disse veiene er fantastiske, mange svinger og ikke mye trafikk. Noen ganger er det en befrielse å legge fra seg kamera og blokk hjemme, og bare kjøre motorsykkel.

Fra Austbygda rullet vi videre mot Mæl for å se om det var noe aktivitet på den nedlagte stasjonen/kaien. Det var det ikke så derfor kjørte vi til Rjukan hytteby og spiste en god lunsj der.

Så var det rosinen i pølsa. Fra Rjukan satte vi kursen mot Gaustablikk og senere forbi foten av Gaustadtoppen over Svineroi og ned til Tuddal. Hårnålsvingene på vei opp mot Gaustablikk er som skapt for min KTM 1290 Superadventure S. Det er herlig å kjenne på det draget denne motorsykkelen har på slike veier. Over Svineroi bikker vi over 1100 høydemeter og nedstigningen mot Tuddal er helt magisk. I fantastisk vær ser man langt mot sydøst og det er rett før høstfargene er i anmarsj. Har du ikke kjørt over her er det virkelig å anbefale.

Når vi tre kjører sammen blir det gjerne en is på veien. På Circle K-stasjonen før Notodden var planen å ta en liten is, en Sanwitch eller liknende, men her gikk jeg på en smell gitt. Da Hans-Petter bestilte en soft-is greide jeg ikke å motstå fristelsen og bestilte en jeg også. Den var enorm og om jeg ikke var mett fra før ble jeg det i hvert fall nå.

Langs veien fikk Erik telefon fra sin bror som stod i kø på veien over Meheia. Det hadde visstnok vært en ulykke og derfor valgte vi å legge om ruta. Vi svingte av fra Notodden og la heller ruta opp til Bolkesjø. Denne veien har jeg aldri kjørt før, og det skulle vise seg å være en fantastisk fin motorsykkelvei. Her kjører man langs et stort vann med navnet Follsjø. Ikke en bil på veien og fine tivoli-svinger. Fra Bolkesjø, ble det nesten samme vei som vi startet med.

Selv om smertene var til stede ble dette likevel en perfekt søndag. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har planer om flere turer før snøen legger seg. Jeg har blant annet tenkt meg til Vrådal og Straand-treffet helgen 17. -19. september. Og, hvem vet. Kanskje vi ses 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *