Været skifter fort her nordpå. Da jeg ankom Andenes i går skinte sola, men ikke lenge etterpå lå skydekket lavt til neste morgen. Zero-en ser ut til å trives like mye som meg langs veien.

Planen var å få med meg midnattsola ut mot havet fra Andenes, men slik ble det altså ikke. Siden tåka lå tjukk endret jeg også ruta. Jag hadde tenkt til å kjøre langs Senja og ta ferge fra Bonthamn over til Brensholmen på Kvaløya, og så deretter Tromsø. Da jeg kom i land i Gryllefjord skjønte jeg at tåka ikke ville lette med det første. Derfor kjørte jeg inn til Finnsnes og oppover E6. I innlandet var det sol og varmt, men lengre nord kom tåka igjen inn fra havet.
Det er andre gang jeg gjør et forsøk på å se meg om på Senja, men værgudene ville det annerledes også denne gang.
Det begynner å bli langt mellom ladestasjonene nå. Det skal i teorien gå an å kjøre helt til Nordkapp, men enkelte strekker er nervepirrende.
Litt om Zero SR/S
På sosiale medier har jeg fått en del spørsmål om motorsykkelen jeg kjører. De fleste spør om rekkevidde og ladetid, men noen lurer også på hvordan denne motorsykkelen er å kjøre. Jeg tenkte derfor å dele noen erfaringer med Zero-en som motorsykkel.
Denne motorsykkelen har fem kjøremoduser. Rain, Street, Eco, Sport og et program hvor du kan sette opp sykkelen slik du ønsker. Til å begynne med kjørte jeg mye i Eco Mode. Jeg tenkte det var lurt siden jeg ville komme lengst mulig per lading. I Eco Mode bremser motoren mye når jeg slipper gassen. På den måten genererer motoren mye strøm nedoverbakkene. Bakdelen med dette programmet er at den ikke får full effekt ved gasspådrag, hvilket ikke egner seg bra ved forbikjøringer. Etterhvert gikk jeg over på Street Mode. Her blir den mye sprekere og vipps så går forbikjøringer som en lek. Sport-programmet er enda morsommere, men siden jeg må være litt sparsomlig med strømforbruket er Street Mode blitt det moduser jeg kjører i hele tiden. For det ser ikke ut som den bruker nevneverdig mer strøm her enn i Eco Mode.
Svingegenskapene er helt supre og det er ordentlig morsomt å gi på ut av sving, men hele tiden må jeg dessverre minne meg selv på at jeg må spare strøm. Demperne fra Showa er fine, men kanskje litt myke til så mye oppakning. Jeg angrer litt på at jeg ikke spurte de på Erling Sande om de kunne justere forspenningen litt før jeg dro. Det er verst bak, hvilket ikke er så merkelig. Med så mye bagasje endrer kjøreegenskapene seg på en hvilken som helst sykkel. Bremsene er fra J. Juan. To doble skiver foran og en enkel bak. Dette skrubber godt i enhver situasjon.
Jeg har to ting jeg ikke er like fornøyd med. Det ene er rekkevidden. Den kunne med fordel vært adskillig bedre. Det andre er lading. Jeg buker ofte mange forsøk på å få ladet. Dette er svært irriterende når en også skal bruke tid på dette i tillegg til ladingen. Jeg vet ikke hvorfor dette er et problem. Jeg får det til etter flere forsøk, men et par ganger har jeg brukt 5 – 10 minutter på dette tullet. Det er mulig feilen ligger på ladestasjonene, men det er likevel irriterende.
Nå bør det nevnes at det er kanskje ikke slik ekstrem kjøring som dette denne motorsykkelen er bygget for. Uten oppakning blir rekkevidden helt annerledes, og lading fra stikkkontakt er skjeldent et problem.
Kåpen gir god beskyttelse for vind mot kroppen. Siden vindskjermen er såpass lav gir den ikke irriterende turbulens mot hjelmen.
Det jeg liker aller best med denne motorsykkelen er bunndraget. Å kjøre elektrisk er veldig morsomt. Akselerasjonen er helt rå. Uten vibrasjoner fra motoren skyter den fart når du måtte ønske. Forbikjøringene går som en lek og jeg har for lengst sluttet å lete etter clutch-hendel og girskifter.
Det ble nesten 27 mil i dag. Jeg overnatter i natt på en hytte i Olderdalen. Ikke akkurat verdens navle, men det var deilig å komme inn å få litt varme etter mange mil i 12 – 13 grader og motvind. I morgen tar jeg sikte på Alta. Dit er det ikke mer en cirka 20 mil. Enten tar jeg en rolig dag og blir der i morgen, eller så kjører jeg videre og finner overnatting enda lengre nord. Jeg har med hensikt ikke spikret ruta. Jeg synes det er litt befriende å kunne planlegge litt underveis.
Snakk om gjestfrihet
Om ikke Olderdalen er noen metropol tar innbyggerne det igjen med gjestfrihet. I det jeg skulle pakke av sykkelen kom kona til eieren av campingplassen ut og lurte på om jeg var sulten. Jeg hadde tenkt til å lage middag, men isteden fikk jeg servert nydelig hjemmelaget Fish and Chips. Måltidet fikk jeg uten å betale ei krone. Tusen takk!
Flott skrevet Rolf 👍.
Hei, kjørte langturer på zero for et par år siden. Når det gjelder ladingen så var det viktig med riktig rekkefølge. Mener å huske at tenning må skrus over etter at ladekabel var koblet til og registrert, eller noe sånt🤔 plundret litt med det inntil vi fant ut at det var en bestemt rekkefølge på hvordan det skal gjøres. God tur videre!