Hele klanen samlet på utkikkspunktet over Gaulatfjellet. Fra venstre: Rolf W. Marthinsen, Hans-Petter Blom, Jon Helge Seljeseth, Erik Stensrud, Jens-Kristian Waaler, Tom Solberg, Terje Guldbrandsen og Kåre Vold.

Vi er en liten kameratgjeng som legger ut på en motorsykkeltur sammen hvert år, og for det fleste av oss er dette årets høydepunkt.

Utsikt fra hotellrommet på Innvik Fjordhotell.

I år ble vi åtte personer totalt. Fem med utgangspunkt fra Horten, en fra Aurskog Høland og to trøndere. Som regel gjennomføres turen i slutten juni, litt før det store ferietrykket. På den måten blir det også litt ferietid med familien. Årets rute var lagt til Nordvestlandet og Vestlandet før framhjulene rettet kursen østover.

Undertegnede hadde i forkant bestilt nye formstøpte ørepropper fra Høvik Hørsel. Disse var på vei fra leverandøren i Belgia og skulle leveres på Høvik i 13-tiden. Jeg ville gjerne bruke disse på turen, og valgte å heller møte de som kjørte fra Horten og Aurskog Høland litt utpå dagen.

Kurs mot Jotunheimen

Det var varmt på avreisedagen og vi hadde booket overnatting på Bessheim Fjellstue i nydelige Jotunheimen. Fasilitetene her er kanskje enkle, men maten er fantastisk. Jeg greide å ta igjen gutta på Fagernes da de hadde satt seg for å spise lunsj. Jeg fikk dermed være med på sjarmøretappen over Valdresflye og fram til Bessheim.

Det ble en rolig kveld på Bessheim og værutsiktene neste dag var ikke av den beste sorten, men er man på tur kan man ikke gjøre så mye med været. Vi hadde avtalt å møte Tom og Jon-Helge som kom kjørende fra Trondheim ved Trollstigen Camping og Gjestegård og vi bommet ikke med mange minuttene. Dessverre fulgte regnværet med oss opp Trollstigen og noen timer til, men utover ettermiddagen lysnet det og regnet forsvant. Da vi ankom Innvik fjordhotell som ligger vakkert til med utsikt vestover mot Nordfjorden hadde solen meldt sin ankomst, og vinden var totalt fraværende. Selv om hotellet ikke har enkel bevertning og ingen alkoholservering ble det likevel en fantastisk kveld i særdeles hyggelig lag.

Se video 🙂

Neste dag var værgudene fremdeles i godt humør og vi skulle snart sette kurs mot Utviksfjellet. Her har jeg aldri kjørt tidligere, og dette ble en fin overraskelse. Smale svingete veier og hårnålssvinger, med andre ord skikkelige tivoli-veier og fantastisk utsikt flere steder. Men, dessverre begynner denne dagen motorsykkelen som Kåre kjører å fuske. Dette er en lånt BMG GS som er tunet og dette skal snart vise seg å være et problem. Vi forsetter mot Aurlandsvangen til Flom for en matbit og videre via Gudvangen til Flesicher’s hotell på Vossevangen. Har du aldri overnattet på Fleischer’s burde du jammen gjøre det. Dette vakre gamle hotellet som er bygget i tre er veldig tiltalende. Man får nærmest litt historisk ærefrykt når man vandrer rundt i gangene her. Mat og drikke var kanskje litt overpriset, men siden hotellnæringen har fått en skikkelig trøkk under pandemien betalte vi regningen med et smil og med et ønske om at det kommer bedre tider.

Turens lengste etappe

Klare for avreise fra Innvik fjordhotell.

Fra Vossevangen satte vi kurs mot Odda og Rosendal før vi skulle ende opp på Sirdal høyfjellshotell. Den opprinnelige planen var å kjøre tunnelen fra Odda og ferje fra Matre til Skånevik. Selv da ville dagsetappen bli drøy, men et ønske om å kjøre langs Hardangerfjorden ned til Rosendal ble imøtekommet. Selv om det er en omvei var dette en spektakulær overraskelse. Smale veier med mange tivoli-svinger i naturskjønne omgivelser er som regel ikke feil. Vel framme i Rosendal var det et klokt hode som mente vi burde sjekke ferjetidene. På Østlandet er vi nok veldig bortskjemte med mange avganger på de få fergene som finnes. Hvis vi hadde kjørt ned til Matre uten å sjekke fergeavgangene hadde vi måttet vente på ferjekaia i halvannen time. Derfor la vi om ruta ned til Utåker og tok ferja herfra.

Vi valgte heller å få i oss en matbit langs veien enn å vente helt til vi kom fra til hotellet. Det ble en lang dag med sen ankomst på Sirdal høyfjellshotell. Vi fikk rom absolutt lengst unna resepsjonen, hvilket ikke er så hyggelig når man kommer anført i fullt kjøreutstyr og med oppakning som skal inn på rommene. Likevel ble det en hyggelig kveld og vi rakk et par øl før serveringen stengte.

Åtte ble til fem

Jeg nevnte tidligere en utfordring med en GS som ikke gikk helt som den skulle. Sjåføren av denne lånte motorsykkelen hadde fått nok og satte dermed kursen hjem isteden for å kjøre ned til Lysebotn og senere til Rauland. Hans-Petter synes ikke Kåre burde kjøre alene hjem og slo dermed følge hjem til Horten. Jens-Kristian ville også hjem til Aurskog Høland og dermed var vi bare fem igjen.

Å kjøre Suleskaret ned til Lysebotn er også et must hvis du ikke allerede har gjort det. Den fine smale veien før man kommer til selve nedstigningen egner seg godt til litt aktiv kjøring. Vi delte dermed gruppa i to slik at alle fikk en morsom opplevelse.

Erik valgte å ikke kjøre helt ned til Lysebotn og satte dermed kursen mot Setesdal og senere Rauland. Senere på dagen møtte vi Erik igjen utenfor Vinmonopolet på Åmot hvor det ble lagt et par gode viner og litt Wiskey i handlekurven. Etter et bedre måltid ble det litt brunt i glassene rundt bålpanna med utsikt utover Silkedalen. For en fantastisk siste kveld på en fantatstisk tur.

Hjemturen (for oss Østlendingene) gikk over nydelige Hardangervidda, ned til Rjukan over Svineroi og via Tuddal før vi kunne parkere i Horten. Tom fortsatte sin ferd til Kragerø og Jon Helge tok en overnatting hos sine foreldre i Horten før han tok fatt på turen hjem til Trondheim.

Fantastisk utsikt på vei over Utviskfjellet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *