Så langt har Zero-en oppført seg eksemplarisk og hittill har jeg kun hatt noen få regndrypp i løpet av de dagene jeg har vært på veien.

Fra Aksla overfor byen kan man se Ålesund fra et fugleperspektiv.

Livet langs veien begynner å bli en rutine. Jeg står opp sånn i åtte – ni-tiden og er pakket og klar rundt klokken ti. I løpet av natten har Zero-en fort nok strøm til første økt på ca 10 – 12 mil før det er ladepause og en kopp kaffe hvis jeg har fått kokt kaffe på morgenen. Etter cirka 40 minutter er det på’n igjen. Jeg har nå greid å senke skuldrene i frykt for å gå tom for strøm og jeg stopper langs veien hvis jeg finner gode fotomotiver.

Les flere blogginnlegg her

Pitstopp Valsøytunet
En pitstopp på Valsøytunet på vei mot Trondheim. Zero-en får litt strøm og jeg får tid til å lade mine batterier.

I går startet dagen i Tennfjord. Siden jeg aldri har vært i Ålesund før kjørte jeg en tur til sentrum og senere en tur opp til utsiktspunktet Aksla for å få et overblikk over denne vakre byen. Uten en sky på himmelen fremsto Ålesund som en fantastisk perle ute i havgapet.

Som tidligere nevnt har jeg lagt om ruten etter der det er tettest med ladestasjoner. Jeg har ikke lyst til å sitte på anken og være usikker på om jeg når helt fram, derfor lader jeg litt før det er helt tomt. Så mesteparten av turen har jeg kjørt langs E 39, hvilket kanskje ikke er like spennende. Skulle gjerne ha utforsket flere mindre veier, med det får heller bli en annen gang. Likevel er jeg positivt overrasket hvor mange fine steder det er langs denne veien.

Du lurer kanskje hvordan det er å kjøre Zero SR/S. Da kan jeg fortelle deg at det er en stor fornøyelse. Den er så og si fri for vibrasjoner og veldig leken i svingene. Da jeg møtte Peter Ozsvat Carlson på Lindesnes bemerket han at det ikke var store kyllingstriper å spore på dekkene, og det er nettopp dette som er morsomt med denne motorsykkelen. Å ha god fart og legge seg godt ned i svingene. Jeg tror det ville vært veldig gøy å kjøre denne på bane. Akselerasjonen er bra helt fra start og forbikjøringer er null problem, også med stor oppakning. Demperne fungerer bra. Kunne godt tenkt meg litt mer forspenning -spesielt bak- når jeg har så stor oppakning. Jeg kjører mest i Eco-mode og da bremser den godt med motoren, hvilket er kjempefint i inngang til sving. Den legger seg villig ned med litt kontrastyring og det er en fryd å dra på når man ser utgangen av svingen. Sittestillingen er komfortabel og kåpen fungerer bra som vindskjerming. Siden vindskjermen er såpass lav blir det heller ingen turbulens i hjelmen.

Et litet glass på verandaen på Vikhammer.

Hittil har motorsykkelen fungert prikkfritt. En gang trodde jeg det var noe galt siden den ikke ville «starte», men årsaken var da at jeg ikke hadde fått opp sidestøtten helt, og det var derfor ville den ikke gå. Dette skjedde selvfølgelig i fergekøen på strekningen Vestnes – Mode og ble derfor litt stresset, men når jeg fikk roet meg -og resonert litt- fant jeg raskt årsaken.

Etter en snarvisit i Ålesund satte jeg kursen for Molde, med en kort ladepause i Vestens. Når været er som det var i går er det nesten litt deilig at man må lade litt. Man blir da tvunget til å ta en pause og ta inn over seg inntrykkene. I Vestnes ble et en liten rusletur langs vannet mens Zero-en fikk nok strøm til neste økt. Fra Molde fulgte jeg egne E 39 og måtte ta en ny pause på Valsøytunet. Her fant jeg en plass i skyggen hvor jeg kunne ligge å slumre litt.

Tredje økt gitt videre til Vikhammer utenfor Trondheim hvor men gode venn Jon Helge er bosatt. Her vanket det dusj, middag, godt drikke og en fin kveld på verandaen med utsikt utover Trondheimsfjorden. I dag har jeg hatt en «hviledag» fordi jeg måtte jobbe litt med nettsiden, men i morgen bærer det videre nordover. Regner med at neste overnatting blir i Namskogan.

Nesten blikkstille på Trondheimsfjorden.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *