
I tre år har jeg hatt en KTM 1290 Super Adventure S som følgesvenn. Litt frivillig og litt ufrivillig.
Tre år er på grensen til hvor lenge jeg pleier å ha en -og samme- sykkel. Med ufrivillig mener jeg at det ble en sesong lengre enn planlagt siden det var vanskelig å få solgt. Jeg kjøpte denne 2020-modellen i Trøndelag da den var et år gammel og gått 2.000 kilometer. Nesten ny altså! Året etter kjøpte jeg en KTM 690 Enduro R som jeg bygde om med rallytårn og masse annet goodies. Vipps så hadde jeg to ganske nye sykler. En til hver sitt bruk. Geneialt ikke sant?
Tekst og foto: Rolf Marthinsen
Så kom det en tid da jeg byttet jobb og det var plutselig ikke mye tid til å kjøre motorsykkel. Jeg bestemte meg for å kvitte meg med en sykkel og satte begge to til salgs på Finn.no. Som sikker de fleste har fått med seg har ikke MC-markedet vært på topp de siste årene. Selv om jeg ikke hadde lyst så jeg at det var 690-en som måtte gå. Den ble kjøpt ny og påkostet i hvert fall 50.000 kroner og var mer populær enn 1290-en.
Fra to til en
Jeg kjører noe grus, men siden jeg nå ble sittende med den minst grusvennlige sykkelen og måtte nå kjenne litt på hvor mye gruskjøring det skulle bli frempver. I Vestfold, der jeg bor, er det snart ikke grusveier igjen, og det ble en sesong med nesten utelukkende kjøring på asfalterte veier.
Savnet etter de fine grusveiene ble i år for stort og derfor måtte jeg sette ned prisen for å kunne gi slipp på min følgesvenn gjennom de tre siste sesongene. Så hvordan har denne tiden vært?

Allsidig kruttønne
Jeg kjøpte denne sykkelen fordi jeg falt for motorens karaktistikk. 160 hester og et dreiemoment på 138 Nm taler for seg. Krefter finnes i bøtter og spann og det er ikke vanskelig å få tivoli-stemning når svingene kommer. Den semiaktive fjæringen er super, og i Sport modus blir sykkelen akkurat så stiv du ønsker den skal være. Den sitter som klistret i svingene og kaster meg oppover de bratteste serpentinersvingene.
Jeg liker best å kjøre uten vesker, men det fulgte to vesker med da jeg kjøpte den, og selv kostet jeg på en toppkoffert til oppbevaring av hjelm osv. Med de tre veskene er det mer enn nok plass til lengre turer, men jeg er ikke så begeistret for åpning ut til sidene.
En gang i året er jeg med kompiser på en lengre tur, gjerne på Nordvestlandet. Der har denne sykkelen vært flere ganger siden jeg tok over. Siste lange turen gikk til Volda i fjor høst, og derfra kjørte jeg sykkelen i ett strekk hjem. Siste del av denne turen foregikk i mørket, men heller ikke det var noe problem. 60 mil på en dag fungerer bra på denne sykkelen. Den store LED lampen foran sørger for at du har mer enn nok lys også når mørket faller på.
Liker – ikke liker
Dette er en allsidig sykkel som kan brukes til det aller meste, men til litt røff gruskjøring synes jeg den blir litt for tung, og tyngdepunktet kunne vært lavere. Jeg liker som nevnt spesielt godt den to-sylindrede V-motoren med moment og mer enn nok krefter. Jeg liker også demperne. Denne sykkelen sluker dårlig underlag i et forryende tempo uten at det er ubehagelig.
Sittestillingen er perfekt for mine 180 centimeter på strømpelesten. Man sitter godt beskyttet, men vinskjermen skulle jeg ønske var bedre. I høyere hastigheter blir det en del turbulens i hjelmen, uansett om jeg bruker vanlig helhjelm eller en adventurehjelm. Når vi er over på det litt negative er jeg ikke helt forøyd med styregeometrien. Fullastet med vesker kan jeg ikke slippe styret uten at det vibrerer. Dette er en svakhet i konstruksjonen og er utbedret på modellen om kom ett år senere.
Dette er en sykkel som har gitt meg mye glede, men dessverre fyller den ikke helt mitt behov lenger. Når det er nevnt er jeg takknemlig for hva denne sykkelen har gitt av kjøreglede. Jeg håper ny eier får like mange eller flere spennende turer slik som jeg har hatt. Ny sykkel er allerede kjøpt inn og den er langt mer egnet for grusveier.